– Vi liker ambisiøse mål, og er glade for at statsråden ønsker tett dialog med oss i tiden fremover. Vi ser frem til et godt samarbeid. Sammen skal vi klare å tilby folk boliger de har råd til, sier direktør Tone Tellevik Dahl i Norsk Eiendom.  

Kjepphester må begraves

Tall fra SSB viser at 2024 hadde det laveste antallet byggetillatelser siden 1994 – altså på 30 år. Januar-tallene fra Prognosesenteret/Boligprodusentene viser også at igangsettingen av nye boliger er på et historisk bunnivå. Dette gir et krevende utgangspunkt, særlig med tanke på at målet skal nås innen fem år.

For boligutviklerne er det tre sentrale utfordringer som må løses før boligbyggingen kan komme i gang igjen:

• Forhåndssalg: Utbyggere må forhåndsselge nok boliger for å tilfredsstille bankenes krav for byggelån.
• Kostnadsnivå: Byggekostnadene må være på et nivå som gjør at boligkjøperne faktisk har råd til å kjøpe bolig.
• Egenkapital: Utbyggere må ha nok egenkapital for å møte bankenes krav til byggelån.

– For å få å nå boligbyggingsmålet må kjepphester begraves, regelverk forenkles og prosedyrer effektiviseres. Noe vil gjøre politisk vondt, men slik situasjonen er nå, må det til for at vi skal klare å bygge boliger folk har råd til, sier Tellevik Dahl.  

7 grep for å nå målet

Det er foreslått mange tiltak som statsråden nå skal vurdere, som kan bidra til lavere byggekostnader og dermed rimeligere boliger.  

Dette er de viktigste strategier og tiltak vi har bedt regjeringen gjøre noe med.  

1. Forenkle regelverket

Noe må ut. Regelverket er fylt med gode intensjoner, men kravlisten er lang og kostnadsdrivende.  

• Kravene i regelverket må gjennomgås og forenkles for å redusere byggekostnader.
• Teknisk forskrift og statlige retningslinjer må få kortere kravlister og færre utredningskrav.

2. Tidsbruken må ned

‍For hvert år en reguleringsprosess drøyer ut i tid, må boligkjøper ut med 170 000 ekstra. Her må det betydelige prosedyre- og regelendringer til for å kunne redusere tidsbruk og kostnadsdrivende forslag.  

• Unngå forsinkelser ved å innføre absolutte innspillsfrister for statlige og kommunale etater før offentlig høring.
• Forby at krav fra andre lover og forskrifter (f.eks. TEK) legges inn i reguleringsbestemmelser.
• Digitalisere planprosessen for økt effektivitet.
• Sikre at nødvendige utredninger og vurderinger avklares allerede i oppstartsmøtet for planprosesser.

3. Gi utbyggerne større fleksibilitet

For å kunne sikre en boligforsyning som befolkingen faktisk etterspør, må utviklerne kunne ha frihet til å tilpasse størrelser og typer boliger ut fra hva markedet etterspør i området.  

• Kommunene bør ikke pålegge spesifikke leilighetsnormer i reguleringsplaner.
• Det bør ikke stilles krav om en andel boligkjøpsmodeller eller utleieboliger i reguleringsplaner.

4. Reduser urimelige infrastrukturkostnader

Det offentlige må anerkjenne at det å belaste boligprosjekter med urimelige kostnader for vei, park og anlegg øker prisen på boliger, og gjør det vanskeligere og dyrere for boligkjøperne.  

• Kommunene må ta en større andel av kostnadene for vei, park og annen offentlig infrastruktur, slik at ikke boligutvikling blir unødvendig dyrt.

5. Fremme nødvendige lovendringer

To lovforslag bør fremmes for Stortinget før påske:

• Grunneierfinansiert infrastrukturbidrag og utbyggingsavtaler: Øker økonomisk forutsigbarhet for utviklere og forhindrer gratispassasjerer.
• Endringer i borettslags- og eierseksjonsloven: Senker terskelen for å komme inn i boligmarkedet.

6. Styrke rammebetingelsene for utleie

Vi kan ikke diskutere rammebetingelser for boligbygging uten å komme innom boligutleie. Hvis det er økonomisk fordelaktig å drive profesjonell boligutleie vil bestillingen av nye boliger også gå opp.    

• Innføre saldoavskrivning for boligutleie som næringsaktivitet.
• Gjeninnføre Husbank-lån til private som bygger studentboliger.
• Gjeninnføre tilskudd til kommunale utleieboliger.

7. Husbanken, Husbanken, Husbanken

Selv om regjeringen har økt bevilgningene til mange ordninger i Husbanken de senere årene, så er behovet enormt. I fjor gikk man tom for midler til bokvalitet ved påske. I år er årets tildeling brukt opp før mars.  

• En historisk stor bevilgning til sentrale tilskudd- og låneordninger vil kunne gi ekstra fart på store deler av boligbyggingen.  

– Dersom regjeringen gjennomfører disse tiltakene, vil vi ha langt bedre forutsetninger for å nå målet om 130 000 nye boliger innen 2030. Vi ser frem til å jobbe sammen for en mer forutsigbar og bærekraftig boligbygging i Norge, avslutter Tellevik Dahl.

‍

Relaterte mediesaker

• 15.3.25: Finansavisen: Må slutte med dusteforslag