Anbefalte strakstiltak for en bærekraftig eiendoms-utvikling og -drift

De som har signert de første 10 strakstiltakene og som ønsker å strekke seg enda lenger, kan ta det neste steget og forplikte seg til de 10 nye strakstiltakene nr. 11-20:

1. Definer bærekraftambisjon i prosjektet. Ambisjonsnivå bør defineres i tidligfase for å sikre at alle i prosjektet jobber mot et omforent mål og for å sikre god balansering av ulike kvaliteter. Bruk Bygg21s 10 kvalitetsprinsipper for bærekraftige bygg og områder for inspirasjon til å sette mål og rett ambisjonsnivå i tidligfase. Det anbefales å benytte en sertifiseringsordning som for eksempel BREEAM-NOR eller Svanen eller FutureBuilts kriteriesett for å operasjonalisere ambisjonsnivået. Les mer her.
2. Etterspør biologisk mangfold og bruk stedegne arter. Biologisk mangfold og stedegne arter er viktig for å opprettholde og styrke lokalt dyre- og planteliv. Bevare, opparbeide og utvide blågrønne elementer og korridorer, og sikre en sammenhengende blågrønn struktur med økt biologisk mangfold. Benytt fagekspertise, for eksempel økolog, i arbeidet. Et verktøy som kan benyttes er tiltakshierarkiet fra BREEAM-NOR v.3.0 under planlegging og prosjektering som sikrer biologisk mangfold. Les mer her.
3. Planlegg for avfallsminimering og høy sorterings­grad. For nybygg- og rehabiliterings­prosjekter er det satt mål for maksimale avfallsmengder per kvm i byggefasen og sorteringsgrad er minimum 85% etter vekt. Gå i dialog med leietaker og sørg for å ha et godt system for å redusere avfallsmengder i drift og for å øke sorteringsgrad. Les mer her.
4. Nybygg skal oppnå energiklasse A eller B. 40 % av all energibruk går til drift av bygg. Energieffektivisering av bygg bidrar til å frigjøre elektrisitet til andre formål og er med på å redusere Norges samlede klimagassutslipp. Målpakke 1 «Begrense klimaendringer» i EUs taksonomi for bærekraftig finans, viser til hovedkrav om å ha energieffektive bygg <10 % NZEB. Nybygg med energikarakter A eller B, (som er bedre enn teknisk forskrift, som typisk ligger på energikarakter C,) er energieffektive nybygg som vil være attraktive for både leietakere og investorer.
5. Ha energiattest for yrkesbygg over 1000 kvm og legg en plan for oppgradering av byggporteføljen til høyere energikarakter. Dette tiltaket har til hensikt å stimulere til energioppgradering av eksisterende bygningsmasse. Les mer her.
6. Etterspør ombruksmaterialer. Ved rehabilitering og/eller nybyggsprosjekter bør prosjektet etterstrebe å benytte en andel ombrukte materialer og produkter. Les mer her.
7. Krev ombrukskartlegging i tidligfase ved rehabiliterings- og riveprosjekter og sett mål om ombrukt andel. Målet med ombrukskartleggingen må være å få et godt beslutningsgrunnlag i tidligfase med mål om å unngå riving av eksisterende bygningsmasse så langt det lar seg gjøre. Gjennomfør ombrukskartlegging for alle rehabiliterings- og riveprosjekter. Veilederen «Ombrukskartlegging og bestilling – slik gjør du det» kan benyttes. Ombruk mest mulig selv eller selg ombrukbare materialer og produkter. Les mer her.
8. Still kompetansekrav på miljø til kontraktspartnere. Det bør stilles kompetansekrav på miljø på virksomhetsnivå til alle kontrakts­partnere. Dette kravet bør stilles til små og store kontraktspartnere og både ved gjennomføring av nybygg- og rehabiliteringsprosjekter og i drift. Veilederen «Still klimakrav til leverandører» kan benyttes for å stille kompetansekrav til alle kontraktspartnere knyttet til klima. Les mer her.
9. Krev klimagassregnskap for materialer og sett mål om minst 20 % klimagassreduksjon. Gjennomfør beregning av klimagassutslipp for materialer for rehabiliterings- og nybyggprosjekter iht. NS 3720 for fasene A1-A3, A4 (transport til byggeplass) og B4. Sett mål om minst 20 % klimagassreduksjon iht. fastsatte verdier og benytt materialer med lave utslipp gjennom hele livsløpet, inkludert produksjon og transport. Les mer her.
10. Etterspør utslippsfri byggeplass. Utslippsfri betyr energikilder som ikke fører til lokalt utslipp, og kan være elektrisitet, hydrogen eller fjernvarme. Les mer her.

1. Innfør miljøledelse der organisasjonen definerer overordnede miljømål og etablerer en syste­matikk for etterprøving og stadig forbedring. ISO 14001- eller Miljøfyrtårn (EMAS)-sertifisering er godt egnet til dette. Alternativt kan en ekstern konsulent verifisere at miljøledelsesystemet er på samme nivå.
2. Definer nivå på hvert prosjekts bærekrafts­ambisjon. Ambisjonsnivå bør defineres ved prosjektstart for å sikre at alle i prosjektet jobber mot et omforent mål og for å sikre god balansering av ulike kvaliteter. Ulik lokalisering, funksjon og målgruppe gir at hvert prosjekt kan ha ulik vektlegging av bærekraftmål. Man kan for eksempel definere et bestemt nivå i sertifiseringsverktøy som BREEAM-NOR. Bygg21 har utarbeidet en liste over kvalitetsprinsipper som også kan brukes som inspirasjon.
3. Vurder byggets muligheter for samspill med omgivelsene der bygget ses i sammenheng med omgivelsene når det gjelder energiproduksjon og –bruk, etablering og bruk av fellesarealer og tilpasning av arkitekturen.
4. Etterspør innovasjon. Etterspør, oppfordre og premiere aktører som foreslår nye løsninger som fremmer energieffektivitet, fleksibilitet, lavere klima­gassutslipp og andre miljøkvaliteter. Unngå setningen ”Det skal velges velprøvde tradisjonelle løsninger ” i bestilling. Du kan arrangere oppstarts-workshop hvor dere signali­serer positiv holdning til innovasjon. Man bør sette av midler til utprøvning samt avslutte samarbeidet med de som ikke tør og vil.
5. Utnytt takflatene basert på en vurdering av hva som er best egnet i hvert prosjekt. Takflater kan for eksempel brukes til overvannshåndtering, energiproduksjon, urbant landbruk, rekreasjons­arealer eller birøkt. Se også staktsiltak 5 for byggeiere.
6. Etterspør fleksible og arealeffektive løsninger. Legg til rette for at materialer og hele bygg får lang levetid også når brukerens behov endres.
7. Etablér rutiner for å stille miljøkrav ved innkjøp av bygningsprodukter. Det betyr å stille krav om at produkter ikke skal inneholde miljøgifter, og å etterspørre og prioritere produkter som har lave klimagassutslipp under produksjon og transport. Still funksjonskrav om dette i beskrivelsene og etterspør Environmental Product Declarations for produkter brukt i vesentlig omfang. Lag et klimagassregnskap for prosjektet for å synliggjøre hvor potensialet for klimagassreduksjoner er størst.
8. Etterspør fossilfri byggeplass. Langsiktig mål må være utslippsfri byggeplass, men biodiesel vil være en overgangsløsning der elektrisk drevne maskiner og utstyr ikke kan skaffes. Byggvarme bør være elektrisk eller fra fjernvarme i områder der det tilbys. Les mer ved strakstiltak 10 for byggeiere.
9. Vurder hvordan boligprosjektet kan stimulere brukere til en bærekraftig livsstil. Utbygger kan for eksempel tilby bildeleordning, trygg sykkelparkering og smartteknologi for energibruk og effektutjevning.
10. Lag en bruksanvisning for boligkjøpere og leietakere for å bidra til god ressursutnyttelse, liten forurensning og godt inneklima i bruksfasen. Bruksanvisning bør være en lettfattelig, ikke teknisk tekst. Det er et tillegg til FDV-dokumenta­sjon for teknisk personell. Bruksanvisningen kan lages som en app og som en brosjyre. Den kan inneholde tips om bruk av ventilasjon- og varme­system, vinduslufting, renhold av overflater, avfallssortering etc.

De som har signert de første 10 strakstiltakene og som ønsker å strekke seg enda lenger, kan ta det neste steget og forplikte seg til de 10 nye strakstiltakene nr. 11-20:

1. Gjør en klimarisikovurdering og gjennomfør nødvendige tiltak
   Klimarisiko handler både om de fysiske konsekvensene av klimaendringer (fysisk klimarisiko) og hva overgangen til et samfunn med netto null utslipp vil innebære (såkalt overgangsrisiko). Fysisk klimarisikovurdering bør være del av økonomiske risikoanalyser, og bør gjøres i samsvar med EUs taksonomikrav. Videre må nødvendige klimatilpasningstiltak gjennomføres. Det innebærer at tomten og bygget blant annet må være robust mot ekstremnedbør, flom og forventede økte temperaturer.
2. Etterspør biologisk mangfold og bruk stedegne arter
   Biologisk mangfold og stedegne arter er viktig for å opprettholde og styrke lokalt dyre- og  Bevare, opparbeide og utvide blågrønne elementer og korridorer, og sikre en sammenhengende blågrønn struktur med økt biologisk mangfold. Benytt fagekspertise, for eksempel økolog, i arbeidet. Et verktøy som kan benyttes er tiltakshierarkiet fra BREEAM-NOR v6.0 under planlegging og prosjektering som sikrer biologisk mangfold.
3. Planlegg for avfallsminimering og høy sorteringsgrad
   For nybygg- og rehabiliteringsprosjekter er det satt mål for maksimale avfallsmengder per kvm i byggefasen og sorteringsgrad er minimum 85% etter vekt. Gå i dialog med bruker og sørg for å ha et godt system for å redusere avfallsmengder i drift og for å øke sorteringsgrad.
4. Nybygg skal oppnå energikarakter A eller B
   Taksonomien viser til hovedkrav om ha energieffektive bygg 10 %
5. Innfør individuell måling av energi
   Fra BREEAM-NOR Ene 02 (2 poeng): Aktuelle forbruksdata for elektrisitet OG oppvarming og kjøling vises for brukerne på en godkjent skjermenhet(er) for avlesning av energi.
6. Etterspør ombruksmaterialer
   Ved transformasjons og/eller rehabprosjekter bør prosjektet etterstrebe å ombruke materialer og produkter eller tilgjengeliggjøre ombrukbare komponenter til eksterne aktører. Ved nybyggprosjekter bør prosjektet etterspørre ombruksmaterialer enten fra andre prosjekter internt i organisasjonen eller eksterne ombruksmaterialer
7. Kartlegg om tomten er kategorisert som jord med høy jordbruksverdi eller skogsområde
   I taksonomien er det krav om at bygget ikke kan utvikles på jord med høy jordbruksverdi, naturvernområder eller på skogsområder.Utvikle boliger på tidligere utbygget areal, og dersom man må bygge på jomfruelig mark bør man unngå tomter med høy økologisk verdi.
8. Still kompetansekrav på miljø til kontraktspartnere
   Det bør stilles kompetansekrav på miljø på virksomhetsnivå til alle kontraktspartnere. Dette kravet bør stilles til små og store kontraktspartnere og både ved gjennomføring av nybygg- og rehabiliteringsprosjekter og i drift. Veilederen «Still klimakrav til leverandører» kan benyttes for å stille kompetansekrav til alle kontraktspartnere knyttet til klima.
9. Krev klimagassregnskap for materialer og sett mål om minst 20 % klimagassreduksjon
   Gjennomfør beregning av klimagassutslipp for materialer for rehabiliterings- og nybyggprosjekter iht. NS 3720 for fasene A1-A3, A4 (transport til byggeplass) og B4. Sett mål om minst 20 % klimagassreduksjon iht. fastsatte verdier og benytt materialer med lave utslipp gjennom hele livsløpet, inkludert produksjon og transport.
10. Etterspør utslippsfri byggeplass
    Utslippsfri betyr energikilder som ikke fører til lokalt utslipp, og kan være elektrisitet, hydrogen eller fjernvarme.

Grønne bygg, det vil si bygg som tilfredsstiller gitte miljøkrav, bør premieres gjennom incentivordninger som:

1. egen byggesaksbehandler som bidrar til prioritert og løsningsorientert saksbehandling.

2. reduserte byggesaksgebyrer.

3. handlefrihet til økt utnyttelsesgrad i reguleringsplaner.

4. lavere eiendomsskatt.

Økonomiske støtteordninger

5. Videreutvikle Enova-støtte til ambisiøse forbildeprosjekter og eksisterende bygningsmasse, med krav om måloppnåelse i reell drift.

6. Innføre Enova-støtte til energiledelse i bygg.

Reguleringer

7. Etablere en rehab-TEK med funksjonskrav tilpasset eksisterende bygg

8. Etablere dokumentasjonskrav til eksisterende miljøkrav til materialer i TEK

9. Innføre komponentkrav i tråd med Klimaforliket

10. Innføre krav om å dokumentere klimagassutslipp fra bygg i TEK, inklusive utslipp fra energibruk og materialer