Anbefalte strakstiltak for en bærekraftig eiendoms-utvikling og -drift

Veikartet er en anbefaling til norske eiere og forvaltere av yrkesbygg om hvilke valg de bør gjøre på kort og lang sikt for at eiendomssektoren skal bidra til et bærekraftig samfunn i 2050.

(Siden er under konstruksjon.)

Veikartet er ikke bare en veileder for alle innen eiendomsutvikling, men inneholder også innspill til tiltak som myndighetene bør gjennomføre for å bidra til at bransjen når sine mål. Byggeiere, utviklere og forvaltere kan forplikte seg til å implementere tiltakene i sitt arbeid. Over 50 byggeiere har tilsluttet seg strakstiltakene så langt.

Du må kontakte oss for å inngå avtalene

Ta kontakt med Vidar Fiskum for en prat, og last ned avtaledokumentene her:

Vidar Fiskum

Vidar Fiskum

Fagsjef bransjeutvikling

vidar.fiskum@noeiendom.no454 76 542

Mer nyttig lesing

Last ned veikartet som er en plan mot 2050 (publisert 2016)
Klikk på bildet for å laste ned

Veikartet er ment som en anbefaling til norske eiere, forvaltere og utviklere av bygg om hvilke valg de bør gjøre på kort og lang sikt for at eiendomssektoren skal bidra til et bærekraftig samfunn i 2050. Veikartet var også et innspill til regjeringens "utvalg for grønn konkurransekraft" som foreslo en overordnet strategi for å fremme grønn omstilling av næringslivet mot 2030 og lavutslippssamfunnet i 2050.

Anbefalte strakstiltak

For små og store byggeiere steg en: Strakstiltak 1-10

+

  1. Miljøsertifisér organisasjonen. Vi anbefaler eiendomsselskap å innføre et system for miljøledelse som sikrer at selskapet har klart definerte miljømål og en systematikk for å etterprøve og stadig forbedre disse målene. Miljøledelsesystemet bør være 3. parts sertifisert for å være troverdig utad. En jevnlig gjennomgang av eksternt fagmiljø kan gi en nyttig  påminnelse om å følge opp egne ambisjoner. ISO 14001 eller Miljøfyrtårn er etablerte miljøledelse­sertifiseringer i markedet. Det viktigste er imidlertid å bygge en intern kultur for å følge opp egne miljømål. Les mer her.
  2. Innfør kompetansekartlegging av driftsorganisasjonen med tilhørende plan for opplæring. En drifter forvalter store verdier. God drift forlenger levetiden både på bygg og tekniske anlegg. I tillegg er driftere ofte premissgiver for godt inneklima og dermed brukernes trivsel og produktivitet. Strakstiltaket gjelder både for eksisterende bygg i drift og nybygg som går inn i prøvedriftsperioden. Les mer her.
  3. Kjøp kun bygningsprodukter uten helse- og miljøfarlige stoffer. Alle virksomheter som bruker produkter med innhold av kjemisk stoff som kan være helse- og miljøfarlige, plikter å vurdere om det finnes alternativ med lavere risiko. Virksomheten skal i så fall velge dette alternativet, hvis det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe. Les mer her.
  4. Innfør energi- og miljøledelse. Der er et stort potensiale for å spare energi i allerede eksisterende bygg. Vi anbefaler å systematisk kartlegge de tiltak man kan gjøre. Her spiller oppfølging en viktig rolle, av at de faktiske forandringer man ønsker, blir fulgt. Les mer her.
  5. Utnytt takflatene. Tak er en sjelden utnyttet ressurs. Fremtidig fortetting aktualiserer dette enda mer. Vi har økt behov for overvannshåndtering, lokal energiproduksjon, biologisk mangfold og rekreasjons­områder. Vi oppfordrer byggeiere til å utrede hva takflatene kan brukes til gjennom å vurdere hvilke takflater som kan benyttes, hva som er beste utnyttelse på hvert enkelt sted og lage en plan for utvikling av takene. Les mer her.
  6. Etterspør innovasjon fra hele næringskjeden. Setningen «Det skal velges velprøvde tradisjonelle løsninger» bør fjernes i bestillingen. Les mer her.
  7. Planlegg for ombruk. Vi får stadig raskere bruks@shy;endringer i våre bygg. Hvis man ikke er forutseende ved innredning av næringsbygg, vil hver endring påføre store belastninger: Det blir dyrt å bygge om, og kaste for å kjøpe nytt gir unødvendig miljøbelastning. Løsningen er å planlegge for fremtidig demontering og ombruk av innredninger og materialer i bygg. Still krav til å utfordre hvert ledd i kjeden, og begynn allerede ved konkurranser og anbudsrunder. Les mer her.
  8. Installer delmålere for å få oversikt over de største energipostene. Hvis man ikke vet hvor mye energi de ulike delene av bygget og tekniske anleggene bruker, er det vanskelig å drifte optimalt og igangsette de riktige energieffektiviserings­tiltakene. Ved å installere delmålere (seriemålere) får man ikke bare bedre kontroll på energibruken, men også viktige tilbakemeldinger på driftssituasjonen til de tekniske anleggene som bidrar til å forlenge levetiden og unngå havari. Delmåling gir også nødvendig grunnlag for å kunne planlegge en riktig energioppgradering av bygningen eller porteføljen. Les mer her.
  9. Etterspør og prioriter bygningsprodukter som har lave klimagassutslipp (dokumentert gjennom EPD (Environmental Product Declaration). Som utvikler bør du stille krav i tidligfase. Bygg- og eiendoms­sektoren har lave direkte utslipp, men er den viktigste premissgiveren for både industri-, transport- og energisektoren. Faktisk skjer over 50 % av utslippene i et byggs livsløp ved produksjon og transport av materialer til bygget. Klimagass­utslip­pene fra nybygg kan reduseres med 20-40 % hvis alle norske byggherrer stiller krav om lavutslipps­materialer i sine prosjekter. Les mer her.
  10. Etterspør fossilfri byggeplass. Vi bruker samme definisjon som Miljødirektoratet: Fossilfri byggeplass gir null utslipp av fossil CO2 på byggeplass. Anleggsmaskiner går på biodrivstoff, strøm eller hydrogen i stedet for diesel. Byggvarme og byggtørk bruker fjernvarme, elektrisitet eller bioenergi i stedet for diesel eller propan. Strakstiltaket gjelder for alle byggeprosjekter. Les mer her.

For små og store byggeiere steg to: Strakstiltak 11-20

+

De som har signert de første 10 strakstiltakene og som ønsker å strekke seg enda lenger, kan ta det neste steget og forplikte seg til de 10 nye strakstiltakene nr. 11-20:

  1. Definer bærekraftambisjon i prosjektet. Ambisjonsnivå bør defineres i tidligfase for å sikre at alle i prosjektet jobber mot et omforent mål og for å sikre god balansering av ulike kvaliteter. Bruk Bygg21s 10 kvalitetsprinsipper for bærekraftige bygg og områder for inspirasjon til å sette mål og rett ambisjonsnivå i tidligfase. Det anbefales å benytte en sertifiseringsordning som for eksempel BREEAM-NOR eller Svanen eller FutureBuilts kriteriesett for å operasjonalisere ambisjonsnivået. Les mer her.
  2. Etterspør biologisk mangfold og bruk stedegne arter. Biologisk mangfold og stedegne arter er viktig for å opprettholde og styrke lokalt dyre- og planteliv. Bevare, opparbeide og utvide blågrønne elementer og korridorer, og sikre en sammenhengende blågrønn struktur med økt biologisk mangfold. Benytt fagekspertise, for eksempel økolog, i arbeidet. Et verktøy som kan benyttes er tiltakshierarkiet fra BREEAM-NOR v.3.0 under planlegging og prosjektering som sikrer biologisk mangfold. Les mer her.
  3. Planlegg for avfallsminimering og høy sorterings­grad. For nybygg- og rehabiliterings­prosjekter er det satt mål for maksimale avfallsmengder per kvm i byggefasen og sorteringsgrad er minimum 85% etter vekt. Gå i dialog med leietaker og sørg for å ha et godt system for å redusere avfallsmengder i drift og for å øke sorteringsgrad. Les mer her.
  4. Nybygg skal oppnå energiklasse A eller B. 40 % av all energibruk går til drift av bygg. Energieffektivisering av bygg bidrar til å frigjøre elektrisitet til andre formål og er med på å redusere Norges samlede klimagassutslipp. Målpakke 1 «Begrense klimaendringer» i EUs taksonomi for bærekraftig finans, viser til hovedkrav om å ha energieffektive bygg <10 % NZEB. Nybygg med energikarakter A eller B, (som er bedre enn teknisk forskrift, som typisk ligger på energikarakter C,) er energieffektive nybygg som vil være attraktive for både leietakere og investorer.
  5. Ha energiattest for yrkesbygg over 1000 kvm og legg en plan for oppgradering av byggporteføljen til høyere energikarakter. Dette tiltaket har til hensikt å stimulere til energioppgradering av eksisterende bygningsmasse. Les mer her.
  6. Etterspør ombruksmaterialer. Ved rehabilitering og/eller nybyggsprosjekter bør prosjektet etterstrebe å benytte en andel ombrukte materialer og produkter. Les mer her.
  7. Krev ombrukskartlegging i tidligfase ved rehabiliterings- og riveprosjekter og sett mål om ombrukt andel. Målet med ombrukskartleggingen må være å få et godt beslutningsgrunnlag i tidligfase med mål om å unngå riving av eksisterende bygningsmasse så langt det lar seg gjøre. Gjennomfør ombrukskartlegging for alle rehabiliterings- og riveprosjekter. Veilederen «Ombrukskartlegging og bestilling – slik gjør du det» kan benyttes. Ombruk mest mulig selv eller selg ombrukbare materialer og produkter. Les mer her.
  8. Still kompetansekrav på miljø til kontraktspartnere. Det bør stilles kompetansekrav på miljø på virksomhetsnivå til alle kontrakts­partnere. Dette kravet bør stilles til små og store kontraktspartnere og både ved gjennomføring av nybygg- og rehabiliteringsprosjekter og i drift. Veilederen «Still klimakrav til leverandører» kan benyttes for å stille kompetansekrav til alle kontraktspartnere knyttet til klima. Les mer her.
  9. Krev klimagassregnskap for materialer og sett mål om minst 20 % klimagassreduksjon. Gjennomfør beregning av klimagassutslipp for materialer for rehabiliterings- og nybyggprosjekter iht. NS 3720 for fasene A1-A3, A4 (transport til byggeplass) og B4. Sett mål om minst 20 % klimagassreduksjon iht. fastsatte verdier og benytt materialer med lave utslipp gjennom hele livsløpet, inkludert produksjon og transport. Les mer her.
  10. Etterspør utslippsfri byggeplass. Utslippsfri betyr energikilder som ikke fører til lokalt utslipp, og kan være elektrisitet, hydrogen eller fjernvarme. Les mer her.

Boligutviklere: Strakstiltak 1-10

+

  1. Innfør miljøledelse der organisasjonen definerer overordnede miljømål og etablerer en syste­matikk for etterprøving og stadig forbedring. ISO 14001- eller Miljøfyrtårn (EMAS)-sertifisering er godt egnet til dette. Alternativt kan en ekstern konsulent verifisere at miljøledelsesystemet er på samme nivå.
  2. Definer nivå på hvert prosjekts bærekrafts­ambisjon. Ambisjonsnivå bør defineres ved prosjektstart for å sikre at alle i prosjektet jobber mot et omforent mål og for å sikre god balansering av ulike kvaliteter. Ulik lokalisering, funksjon og målgruppe gir at hvert prosjekt kan ha ulik vektlegging av bærekraftmål. Man kan for eksempel definere et bestemt nivå i sertifiseringsverktøy som BREEAM-NOR. Bygg21 har utarbeidet en liste over kvalitetsprinsipper som også kan brukes som inspirasjon.
  3. Vurder byggets muligheter for samspill med omgivelsene der bygget ses i sammenheng med omgivelsene når det gjelder energiproduksjon og –bruk, etablering og bruk av fellesarealer og tilpasning av arkitekturen.
  4. Etterspør innovasjon. Etterspør, oppfordre og premiere aktører som foreslår nye løsninger som fremmer energieffektivitet, fleksibilitet, lavere klima­gassutslipp og andre miljøkvaliteter. Unngå setningen ”Det skal velges velprøvde tradisjonelle løsninger ” i bestilling. Du kan arrangere oppstarts-workshop hvor dere signali­serer positiv holdning til innovasjon. Man bør sette av midler til utprøvning samt avslutte samarbeidet med de som ikke tør og vil.
  5. Utnytt takflatene basert på en vurdering av hva som er best egnet i hvert prosjekt. Takflater kan for eksempel brukes til overvannshåndtering, energiproduksjon, urbant landbruk, rekreasjons­arealer eller birøkt. Se også staktsiltak 5 for byggeiere.
  6. Etterspør fleksible og arealeffektive løsninger. Legg til rette for at materialer og hele bygg får lang levetid også når brukerens behov endres.
  7. Etablér rutiner for å stille miljøkrav ved innkjøp av bygningsprodukter. Det betyr å stille krav om at produkter ikke skal inneholde miljøgifter, og å etterspørre og prioritere produkter som har lave klimagassutslipp under produksjon og transport. Still funksjonskrav om dette i beskrivelsene og etterspør Environmental Product Declarations for produkter brukt i vesentlig omfang. Lag et klimagassregnskap for prosjektet for å synliggjøre hvor potensialet for klimagassreduksjoner er størst.
  8. Etterspør fossilfri byggeplass. Langsiktig mål må være utslippsfri byggeplass, men biodiesel vil være en overgangsløsning der elektrisk drevne maskiner og utstyr ikke kan skaffes. Byggvarme bør være elektrisk eller fra fjernvarme i områder der det tilbys. Les mer ved strakstiltak 10 for byggeiere.
  9. Vurder hvordan boligprosjektet kan stimulere brukere til en bærekraftig livsstil. Utbygger kan for eksempel tilby bildeleordning, trygg sykkelparkering og smartteknologi for energibruk og effektutjevning.
  10. Lag en bruksanvisning for boligkjøpere og leietakere for å bidra til god ressursutnyttelse, liten forurensning og godt inneklima i bruksfasen. Bruksanvisning bør være en lettfattelig, ikke teknisk tekst. Det er et tillegg til FDV-dokumenta­sjon for teknisk personell. Bruksanvisningen kan lages som en app og som en brosjyre. Den kan inneholde tips om bruk av ventilasjon- og varme­system, vinduslufting, renhold av overflater, avfallssortering etc.

Boligutviklere: Strakstiltak 11-20

+

De som har signert de første 10 strakstiltakene og som ønsker å strekke seg enda lenger, kan ta det neste steget og forplikte seg til de 10 nye strakstiltakene nr. 11-20:

  1. Gjør en klimarisikovurdering og gjennomfør nødvendige tiltak
    Klimarisiko handler både om de fysiske konsekvensene av klimaendringer (fysisk klimarisiko) og hva overgangen til et samfunn med netto null utslipp vil innebære (såkalt overgangsrisiko). Fysisk klimarisikovurdering bør være del av økonomiske risikoanalyser, og bør gjøres i samsvar med EUs taksonomikrav. Videre må nødvendige klimatilpasningstiltak gjennomføres. Det innebærer at tomten og bygget blant annet må være robust mot ekstremnedbør, flom og forventede økte temperaturer.
  2. Etterspør biologisk mangfold og bruk stedegne arter
    Biologisk mangfold og stedegne arter er viktig for å opprettholde og styrke lokalt dyre- og  Bevare, opparbeide og utvide blågrønne elementer og korridorer, og sikre en sammenhengende blågrønn struktur med økt biologisk mangfold. Benytt fagekspertise, for eksempel økolog, i arbeidet. Et verktøy som kan benyttes er tiltakshierarkiet fra BREEAM-NOR v6.0 under planlegging og prosjektering som sikrer biologisk mangfold.
  3. Planlegg for avfallsminimering og høy sorteringsgrad
    For nybygg- og rehabiliteringsprosjekter er det satt mål for maksimale avfallsmengder per kvm i byggefasen og sorteringsgrad er minimum 85% etter vekt. Gå i dialog med bruker og sørg for å ha et godt system for å redusere avfallsmengder i drift og for å øke sorteringsgrad.
  4. Nybygg skal oppnå energikarakter A eller B
    Taksonomien viser til hovedkrav om ha energieffektive bygg 10 %
  5. Innfør individuell måling av energi
    Fra BREEAM-NOR Ene 02 (2 poeng): Aktuelle forbruksdata for elektrisitet OG oppvarming og kjøling vises for brukerne på en godkjent skjermenhet(er) for avlesning av energi.
  6. Etterspør ombruksmaterialer
    Ved transformasjons og/eller rehabprosjekter bør prosjektet etterstrebe å ombruke materialer og produkter eller tilgjengeliggjøre ombrukbare komponenter til eksterne aktører. Ved nybyggprosjekter bør prosjektet etterspørre ombruksmaterialer enten fra andre prosjekter internt i organisasjonen eller eksterne ombruksmaterialer
  7. Kartlegg om tomten er kategorisert som jord med høy jordbruksverdi eller skogsområde
    I taksonomien er det krav om at bygget ikke kan utvikles på jord med høy jordbruksverdi, naturvernområder eller på skogsområder.Utvikle boliger på tidligere utbygget areal, og dersom man må bygge på jomfruelig mark bør man unngå tomter med høy økologisk verdi.
  8. Still kompetansekrav på miljø til kontraktspartnere
    Det bør stilles kompetansekrav på miljø på virksomhetsnivå til alle kontraktspartnere. Dette kravet bør stilles til små og store kontraktspartnere og både ved gjennomføring av nybygg- og rehabiliteringsprosjekter og i drift. Veilederen «Still klimakrav til leverandører» kan benyttes for å stille kompetansekrav til alle kontraktspartnere knyttet til klima.
  9. Krev klimagassregnskap for materialer og sett mål om minst 20 % klimagassreduksjon
    Gjennomfør beregning av klimagassutslipp for materialer for rehabiliterings- og nybyggprosjekter iht. NS 3720 for fasene A1-A3, A4 (transport til byggeplass) og B4. Sett mål om minst 20 % klimagassreduksjon iht. fastsatte verdier og benytt materialer med lave utslipp gjennom hele livsløpet, inkludert produksjon og transport.
  10. Etterspør utslippsfri byggeplass
    Utslippsfri betyr energikilder som ikke fører til lokalt utslipp, og kan være elektrisitet, hydrogen eller fjernvarme.

For myndighetene: Strakstiltak 1-10

+

Grønne bygg, det vil si bygg som tilfredsstiller gitte miljøkrav, bør premieres gjennom incentivordninger som:

  1. egen byggesaksbehandler som bidrar til prioritert og løsningsorientert saksbehandling.
  1. reduserte byggesaksgebyrer.
  1. handlefrihet til økt utnyttelsesgrad i reguleringsplaner.
  1. lavere eiendomsskatt.

Økonomiske støtteordninger

  1. Videreutvikle Enova-støtte til ambisiøse forbildeprosjekter og eksisterende bygningsmasse, med krav om måloppnåelse i reell drift.
  1. Innføre Enova-støtte til energiledelse i bygg.

Reguleringer

  1. Etablere en rehab-TEK med funksjonskrav tilpasset eksisterende bygg
  1. Etablere dokumentasjonskrav til eksisterende miljøkrav til materialer i TEK
  1. Innføre komponentkrav i tråd med Klimaforliket
  1. Innføre krav om å dokumentere klimagassutslipp fra bygg i TEK, inklusive utslipp fra energibruk og materialer

Hold deg oppdatert på det siste fra Norsk Eiendom, meld deg på vårt nyhetsbrev!

Vi jobber for å gjøre din hverdag enklere, motta nyhetsbrev fra oss og hold deg oppdatert på de viktigste sakene i eiendomsbransjen.

Meld deg på her