Et kommende EU-direktiv skal sørge for at medlemslandene får et markant lavere energiforbruk. Norsk Eiendom støtter ambisjonene og samarbeider med sine nordiske søsterorganisasjoner for å sikre at EUs nye direktiv bidrar til å effektivt styre utviklingen på rett vei. Særlig pekes det på at det må tas høyde for de spesielle forholdene i bransjen og de ulike landene i EU.

Fremtiden skal være grønn – og mange virksomheter i eiendomsbransjen gjør en viktig innsats for å gjøre bygningene sine mer klimavennlige. Det er et godt utgangspunkt når planen nå er at hele Europa skal redusere energiforbruket i bygninger. Dette kommer tydelig fram i et kommende EU-direktiv, som vil kreve investeringer fra både samfunn og bransje.

Allerede høyt prioritert i Norden

Klimaforbedringer har gjennom mange år vært høyt prioritet i de nordiske landene, slik at mange av de lavhengende fruktene allerede må sies å være plukket. Norsk Eiendom arbeider derfor i prosessen rundt det nye EU-direktivet sammen med de andre nordiske søsterorganisasjonene, slik at det tas hensyn til hvert enkelt lands ulike utgangspunkt.

– Det reviderte forslaget må ta høyde for at det er ulikheter i landenes forhold og styrker. Derfor må det fra EUs side sikres at det er plass til en implementering som passer til hvert enkelte land – samtidig som at det verner om EUs overordnede målsetting, sier Tone Tellevik Dahl, adm. Direktør i Norsk Eiendom.

Det samme sies fra den danske søsterorganisasjonen.

– EU-landene har mye til felles, men det er også store ulikheter i både bygningsmassen og reglene på området. I Danmark har vi mye reguleringer og et EU-direktiv vil så klart prege dette. Det er de danske politikerne som skal sikre denne balansen, men vi står sterkere når vi står sammen med våre nordiske broderland, sier Morten Jarlbæk Pedersen, seniorrådgiver hos EjendomDanmark.

Fra Finland lyder budskapet likt.

– De foreslåtte endringene i bygningsdirektivet tar ikke i tilstrekkelig grad høyde for ulikhetene mellom landene, omkostningseffekt, handel med CO2-kvoter og det arbeidet som flere av medlemslandene allerede har satt i gang, sier Jyrki Laurikainen, adm. direktør i finske Rakli.

Markant reduksjon i Sverige

Direktivet er for tiden oppe til forhandlinger, og de enkelte landene skal forholde seg til innholdet sett ut fra sitt ståsted. Det ligger totalt sett en grunnleggende støtte til ambisjonen bak, selv om det er bruk for tilpassinger av utspillet fra kommisjonen:

– Vi støtter de ambisiøse klimamålene. Allikevel mener vi at det er de enkelte medlemslandene som selv har de beste forutsetninger for å vurdere hvordan målene kan nås. Utslippet av drivhusgasser fra oppvarming av boliger og lokaler i Sverige er for eksempel blitt redusert med hele 93 prosent siden 1990, sier Anders Holmestig, adm. direktør i Fastighetsägarna Sverige.

Et helhetsblikk på bygningers levetid

Det skal imidlertid ikke bare handle om å implementere direktivet i de enkelte medlemslandene – det må også foreligge et realistisk tidsperspektiv:

– Vi støtter målet om at alle bygninger skal ha nullutslipp fra 2050. Tidsperspektivet på omkring 25 år er en god tidshorisont for å kunne planlegge og iverksette tiltak i de fleste bygningene. Energieffektivisering må samtidig ikke ene og alene være et mål, men sees i sammenheng med andre kilder til drivhusgassutslipp som materialbruk. Det er viktig at det også tas hensyn til hele bygningens levetid – altså fra bygg til drift til renovering, sier Tone Tellevik Dahl.

Den helhetstankegangen støttes av EjendomDanmark. I gjennomsnitt reinvesteres en dansk bygnings verdi 3-4 ganger gjennom sin levetid, og det er under moderniseringene at det for mange også vil være rom for å gjøre en bygning mer klimavennlig.

– Det krever investeringer og alt kan ikke gjøres samtidig. Derfor skal det være en tidshorisont, som gjør det mulig å spre de nødvendige investeringene utover. Dels slik at det blir økonomisk mulig, fordi vi i allerede har høye omkostninger til materialer og arbeidskraft. I tillegg må det finnes hender til å håndtere alt fra beregninger til gjennomføring, sier Morten Jarlbæk Pedersen.

Direktivet skal i løpet av 2022 forhandles mellom EUs medlemsland, Europakommisjonen og Europaparlamentet. EjendomDanmark, Norsk Eiendom, Svenska Fastighetsägarna og Rakli sendt i begynnelsen av mars et felles brev til Europakommisjonen med input til det nye direktivet, fra en samlet nordisk eiendomsbransje.