Vi stiller oss undrende til hvordan effektive planprosesser skal kunne oppnås når vi ser til alle de nye kravene og hensynene som skal ivaretas.
De statlige planretningslinjene er førende for all arealplanlegging, hvor det forventes at kommunene følger opp retningslinjene ved rullering av kommuneplan og i noen tilfeller ved saksbehandling for område- og detaljplaner. Oppdateringen innebærer langt mer detaljerte og omfattende retningslinjer, med mer presise beskrivelser av hva Stortinget ønsker skal oppnås ved planlegging og utbygging.
Planer i strid med retningslinjene kan gi grunnlag for innsigelse eller innvending.
På tampen av 2024 vedtok regjeringen «Statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet». Disse erstatter «Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging» fra 2014.
Norsk Eiendom fikk gjennomslag for at de nye retningslinjene ved at "effektive planprosesser" fortsatt er et overordnet mål for all planlegging. Men hvordan man skal oppnå dette er vanskelig å se, om vi tar i betraktning alle de øvrige endringene og nye kravene som har kommet til i retningslinjene.
Som tidligere er målet å oppnå samordning av bolig-, areal og transportplanleggingen og å bidra til mer effektive planprosesser. Men der de tidligere retningslinjene hadde fokus på transport, mobilitet og utbyggingens trafikkbehov, ser vi en klar dreining mot klima, natur og miljø i de nye retningslinjene, samtidig som de tidligere føringene er skjerpet. Vi finner nå mer presise føringer for:
- Samordnet areal og transportplanlegging
- Sentrumsutvikling
- Handel og tjenester
- Bolig og boligsammensetning
- Fritidsboliger
- Næring og industri
- Reindrift og samisk utmarksbruk
- Villrein
- Jordvern
- Klima, naturmangfold og friluftsliv
- Samfunnssikkerhet, beredskap og naturfare
- Trafikksikkerhet
- Kulturmiljø
- Stedstilpasning og arkitektonisk kvalitet
- Universell utforming
De nye retningslinjene innfører videre en todeling av arealbrukspolitikken i by og distrikt. Hvor byene har ytterligere skjerpede krav og føringer, mens distriktene skal ha fokus på å utvikle gode og attraktive lokalsamfunn.
Kommuner som ligger i storbyregionene skal følge retningslinjene for byregionene, det samme gjelder byer i distriktskommuner som har inngått byvekstavtale med staten og/eller får statlige tilskudd for å nå nullvekstmålet.
For bykommunene finner vi i tillegg til føringene over, krav til:
- Nullvekstmålet
- Miljøvennlig mobilitet
- Kollektivknutepunkt
- Transport
- Fortetting og transformasjon
Mens distriktskommuner skal fokusere på Stedsutvikling og boligbygging.
Alt i alt vil de nye planretningslinjene føre til mange nye utredninger før og under plansaksbehandling, og gi den enkelte sektormyndighet tyngre skyts i å forfekte egne sektorinteresser i planarbeidet. Vi er derfor ikke sikre på om de nye planretningslinjene faktisk vil kunne bidra til effektive planprosesser, selv om dette er et uttalt overordnet mål.
