Vi står overfor store utfordringer i boligmarkedet. Samtidig som netto innvandring til Norge er stabilt positivt og folketallet øker, ser vi nær stopp i utbygging av nye boliger. I år ferdigstilles de siste boligene fra medvindsdagene under pandemien, men så er det bråstopp på tilførsel av nye boliger i det norske boligmarkedet. Manglende boligproduksjon vil dermed forsterke de utfordringene vi allerede har i boligmarkedet.

Utfordringsbildet er bredt. Til tross for renteøkninger, har ikke boligprisene gått særlig mye ned. Det er dermed ikke blitt enklere for førstegangsetablerere eller lavinntektsfamilier å tre inn i boligmarkedet. Store deler av befolkningen må derfor se til leiemarkedet for å sikre egen bosituasjon. Leiemarkedet slites av en sterk politisk motvilje til å drive lønnsom utleie, og vi ser at stadig flere utleiere selger seg ned, og leietakerne får færre utleieboliger å konkurrere om.

Samtidig har eldrebølgen truffet landet, noe som særlig rammer distriktskommunene. Boligene som den eldre delen av befolkningen bor i, er ofte ikke tilpasset en ny livssituasjon. Samtidig er det å bygge nye og tilpassede boliger for eldre en kostbar øvelse, og gjerne mye dyrere enn hva den enkelte får solgt sin eksisterende bolig for.

Boligmeldingen må derfor gi signaler og løsningsforslag for flere forhold:

• Hvordan sikre en god og stabil boligforsyning over hele landet
• Hvordan sikre tilgang til eie- og leieboliger for førstegangsetablerere og innvandrere
• Hvordan gi et godt og stabilt botilbud for den økende andelen eldre i befolkningen
• Sikre at de tiltakene man foreslår faktisk hjelper boligmarkedet, og ikke virker mot sin hensikt

Norsk Eiendom har tidligere gitt flere innspill til boligmeldingen, som vi mener bør innarbeides i et oppdatert lovverk:

Bedre situasjon for førstegangsetablerere:

• Justeringer i boliglånsforskriften. Økt fleksibilitetskvote, lengre avbetalingstid, bedre mulighet for avdragsfrihet og økt låneramme for nye boliger. Boliglånsforskriften har tjent oss godt, og har trolig bidratt til å holde både boligmarkedet og enkelte husholdningsøkonomier flytende gjennom dyrtiden. Den trenger likevel noen justeringer, for å gi nyetablerere bedre muligheter til å tidligere kjøpe egen bolig. Bankenes fleksibilitetskvote bør økes og målrettes mot førstegangskjøpere, og bankene bør kunne ta i betraktning at nyutdannede ofte har en raskere lønnsutvikling og lang yrkeskarriere foran seg når finansieringsbeviset skal beregnes. Nye boliger har også ofte lavere energiutgifter og vedlikeholdsutgifter enn bruktboliger, og boligkunden kan dermed tåle en økt låneramme tilknyttet nye boliger.
• Boligkjøpsmodeller. Disse eksisterer på grunn av en rigid boliglånsforskrift, og for å gi tilgang til boligmarkedet for de husholdningene som ikke innfrir kravene i boliglånsforskriften. Å sette krav om en viss andel av nye boliger som boligkjøpsmodellboliger er ikke veien å gå. Vi vil likevel anbefale bransjen å prøve ut alternative modeller for salg av boliger, men ikke at disse innføres som krav.  
• Tillate mindre bo-enheter. Hver kvadratmeter koster, og små boliger er billigere enn store. En økt andel småleiligheter vil gi flere en tidligere inngang til eierlinja og å bygge egen boligkarriere. Disse små enhetene bør samtidig få fritak fra krav til universell utforming, man bør kunne kreve at de organiseres i borettslag – slik at den som bor i boligen også eier boligen, og at det kreves andre kvalitetskrav for å sikre god bokvalitet også i små boliger (slik som økt takhøyde, større vindusflater, tilgang til fellesfunksjoner etc.).

Økt boligutbygging

• Raskere reguleringsprosesser. Et stort hinder for ny boligutbygging er tilgang til byggeklare tomter – og hvor utbyggingen gir en høyere tomteverdi enn dagens virksomhet på eiendommen. Kommunene må få krav om å sette måltall på hvor mange boliger de skal regulere hvert år, og reguleringsplanene må ha riktig utbyggingsvolum, samt kvalitets- og kostnadsbilde, om de skal kunne bygges ut innen rimelig tid.
• Redusere byggekostnad ved gjennomgang av TEK og øvrig regelverk. Summen av alle føringer i statlige, regionale og kommunale lover, forskrifter, normer og retningslinjer kan bli svært fordyrende i det enkelte prosjekt. Vi trenger en gjennomgang av alt regelverk, og heller kunne tillate lokale tilpasninger av myndighetskrav, slik at vi kan oppnå et rimeligere byggeri med riktig kvalitetsnivå på stedet.  
• Husbankfinansiering. Økte rammer til Husbanken vil lette finansieringsbyrden i det enkelte prosjekt. Vi vil oppfordre alle utbyggere til å studere og benytte de til enhver tid gjeldende ordninger Husbanken tilbyr. Disse varierer noe over tid, og vi erfarer at gode ordninger som ikke benyttes står i fare for å skrotes.

Proff utleiesektor

• Bedre rammebetingelser for å tilby utleieboliger. Skal investorer finne fornuft i å tilby gode boliger og bomiljø, må det også stå seg økonomisk. Forskjellsbehandlingen i skattesystemet må opphøre, slik at profesjonelle boligutleiere likestilles med øvrig næringsutleie. Balanserte leiekontrakter som regulerer partenes rettigheter og forpliktelser på en ryddig måte, som gir god drift og forvaltning.  
• Flere studenthybler.  

Miljømessig og sosial bærekraft

• Bærekraftkravene må ikke vike. Samtidig som vi skal løse landets boligkrise, må ikke dette gå på bekostning av miljø, klima eller menneskerettigheter. Vi forfekter derfor fortsatt strenge krav til energiytelser, klimabelastning, arbeidstakerrettigheter med videre i nye prosjekter.
• Fortsatt knutepunktfokus. Nye bygg og bygningsmiljøer må totalt sett føre til redusert transport- og energibehov. Fortsatt satsning på knutepunktutvikling i kommunale og regionale planer vil støtte opp om en slik samfunnsutvikling.