Av Tone Tellevik Dahl, 25. august 2026

Man må gjerne tro at løsningen står og faller med den neste justeringen i TEK17, den neste støtteordningen eller den neste politiske handlingsplanen. Slik er det jo ikke. Den største utfordringen for eiendomsbransjen akkurat nå er å ta utgangspunkt i det nye kostnadsnivået og samtidig jobbe for at forutsigbarhet og rammevilkår bedres.  

En ny virkelighet

Vi har lagt bak oss flere tiår hvor både tiden og kapitalen var billig. Da tålte prosjektene mer: flere utredninger, flere krav, flere omkamper, flere år i regulering. Tidsbruken var slitsom, men vi hadde likevel svært god avkastning. Slik er det ikke lenger. Kapitalen er blitt dyrere, investorene mer selektive, og bankene ser hardere på risiko.  

Norges Bank holdt i august styringsrenten uendret på 4,25 prosent, men var samtidig tydelig på at inflasjonen fortsatt er for høy, og at det kan bli nødvendig å heve renten videre. Samtidig minner uroen i de amerikanske langrentene – som nylig nådde nivåer vi ikke har sett siden 2007 – oss om at finansmarkedene fortsatt er nervøse. Selv om norske renter på sikt kan komme noe ned, er vi ikke på vei tilbake til den verdenen vi forlot. Dagens rentenivå er den nye normalen. Det er ikke det som bekymrer meg mest nå.  

Forutsigbarhet er ikke et særkrav

Tross kraftig renteoppgangen på kort tid oppfører deler av det offentlige Norge seg som om kapital fortsatt er gratis. Det er kanskje den mest interessante politiske blindsonen i dag. Mens markedene krever mer forutsigbarhet, bedre risikostyring og sterkere gjennomføringsevne, har myndighetene gjennom år lagt stadig nye lag med usikkerhet oppå prosjektene. Selv om det nå har gått opp for dem at det må lukes i regelbedet, skorter det på vilje til å se på andre økonomiske virkemidler som kan bidra til at kapitalen ikke rømmer helt fra eiendomssektoren.

Forenkling og TEK-diskusjonen kobles ofte til boligbygging. Det er forståelig, men for snevert. Lange og uforutsigbare planprosesser rammer hele eiendomsbransjen: kontorbygg som skal tilpasses nye arbeidsformer, handel, logistikk, hotell og helsebygg, transformasjon av næringsområder og rehabilitering av eksisterende bygningsmasse. Kort sagt rammer de store deler av den verdiskapingen som skal skje i norske byer og lokalsamfunn de neste tiårene.

Forutsigbarhet er ikke et særkrav fra en utålmodig eiendomsbransje. Det er en nødvendig rammebetingelse for investeringer, noe plan- og bygningsloven også anerkjenner. Dette er ikke et argument for lavere kvalitet. Tvert imot. Gode bygg, gode byrom og hensyn til klima, natur og lokalmiljø krever solide prosesser. Men solide prosesser er ikke det samme som langsomme prosesser.  

Bransjen må også ta ansvar

I Arendal ble jeg blant annet spurt om det kun er politikerne som har skylden for knipen vi er kommet i. Svaret på det er selvfølgelig nei: Eiendomsbransjen må ta sitt ansvar. Vi skal utvikle bedre prosjekter, dokumentere bedre, bli bedre til å lese og forstå kommunenes planer, bruke ressursene klokere og ta ansvar for klima, kvalitet og byutvikling. Men vi trenger rammebetingelser som gjør det mulig å investere langsiktig, også i en tid der kapitalen er dyrere og mer krevende. Det handler ikke om å senke ambisjonene. Det handler om å gjøre ting enklere og smartere, og å øke gjennomføringsevnen.

Kan ikke vente på politikken alene

Og gjennomføringsevne blir fellesnevneren for Norsk Eiendoms arbeid i høst. Vi fortsetter samarbeidet med regjeringen om å forenkle forskriftene og få mer effektive og forutsigbare plan- og byggesaksprosesser. Vi vil løfte spørsmål knyttet til transformasjon og ombruk, energieffektivisering, tilgang på arealer og rammevilkår for investeringer. Vi skal gi tydelige innspill til skattekommisjonens forslag, forskriftene om boligkjøpsmodeller og tilfluktsrom, kommuneplanene i flere byer og arbeidet med klimatilpasning. Vår oppgave er ikke bare å påpeke hva og hvorfor enkelte ting ikke fungerer. Vi skal komme med forslag til løsninger og vise hvilke effekter de kan få som ivaretar samfunnsmålene uten å gjøre investeringene unødvendig dyre, langsomme eller risikable. 

Men som sagt, vi kan ikke vente på at politikken alene skal bedre regnestykkene. Også i den daglige forvaltningen finnes det handlingsrom. Denne høsten fortsetter Norsk Eiendom med å få frem de gode eksemplene på smart forvaltning som igjen kan gi økt lønnsomhet til medlemmene. Vi gjør det ikke bare på nett, men holder møter og kurs flere steder. I høst dukker vi opp i Stavanger, Bergen og Trondheim. Kursene i standardkontraktene skal gi bedre kontroll i forhandlingene og redusere risikoen for kostbare feil. Den nye veilederen om kostnadsføring og aktivering skal gjøre det lettere å ta riktige valg og utnytte de skattereglene som faktisk finnes. Medlemsmøtene skal også vise frem gode eksempler på godt byggeri og drift av næringsbygg, for å nevne noen av aktivitetene.

To spor - én felles oppgave

Vi er derfor tro mot oppdraget til foreningen. Utover medlemsservice er det alltid to spor til vi må følge samtidig. Norsk Eiendom skal arbeide politisk for mer forutsigbare rammebetingelser og mindre unødvendig risiko. Samtidig skal vi gjøre medlemmene bedre rustet til å navigere i markedet og forvalte eiendom på en effektiv måte. Det er ikke dagens rentenivå som bekymrer meg mest. Det er at politikerne fortsatt undervurderer verdien av forutsigbarhet.

Når både tid og kapital har blitt dyrere, er forutsigbarhet ikke bare ønskelig. Det er den viktigste investeringen vi kan gjøre nå.