Av Tone Tellevik Dahl, 30. april 2024

Torsdag 25. april vedtok generalforsamlingen at Norsk Eiendom melder seg ut av NHO Byggenæringen. NHO ønsker ikke per i dag å gi eiendom en landsforeningsstatus. Det betyr at vi i november står utenfor NHO-fellesskapet. Frem til da vil jeg bruke mye tid på å gjøre overgangen til en selvstendig forening så sømløs som mulig for våre medlemmer. Samtidig skal vi holde fremdrift i pågående prosjekter og sikre at vår bransjes stemme blir hørt i de viktige politiske prosessene som pågår. Det vil dukke opp utfordringer, og noen medlemmer vil falle fra. Jeg er likevel sikker på at sammen med mine kollegaer, styret og dere som medlemmer, så vil vi få det til.

Proff eller uproff boligutleie?

Det bygges knapt boliger om dagen, og de som eier utleieboliger selger dem unna i stor fart – fordi det ikke lønner seg. Likevel dominerer boligpolitikk det politiske arbeidet både i departement og på Stortinget, og derfor opptar det oss som bransjeforening. Husleielovutvalget har kommet med sin første delrapport om endringer i husleieloven, og det er mange utfordringer med forslaget. For det første er forslagene dårlig, om i det hele tatt utredet. Videre er de ubalanserte og direkte skadelige for investeringsviljen i utleieboliger. De mest dramatiske forslagene er å fjerne bindingstiden, øke minstetiden fra 3 til 5 år i kombinasjon med å gi leietaker ensidig rett til forlengelse, og da til gjengs leie. Hvis regjeringen ønsker å nå sitt mål om flere profesjonelle utleieaktører, så får de ikke det ved å følge lovutvalgets flertallsforslag. Vi har derfor levert en grundig høringsuttalelse som både sier noe om årsakssammenhenger og forslag til endringer. Vi håper politikerne tar med seg vår bransjekunnskap inn i sitt arbeid med forslagene.

Neppe økt boligbygging

Omtrent samtidig med lovutvalget la regjerningen frem Bustadmeldinga. Etter å ha skapt høye forventninger til nye takter og konkrete tiltak, så oppleves meldingen som en av de mer blodfattige vi har sett på lenge. De fleste tiltak skal vurderes, og dermed må vi se langt etter de verktøyene bransjen trenger for å komme ut av byggetørken. Som ledd i fremleggelsen av meldingen sendte regjeringen ut flere forslag til endringer i plan- og bygningsloven, hvor kommunene skal få mulighet til å pålegge utbyggere spesifikke boligtyper og boligeietyper. Jeg vet ikke hvor det gikk galt, men her har politikerne misforstått hvordan slike tiltak påvirker boligforsyningen. I høringen kommunalkomiteen inviterte til, var vi tydelige på at dette vil hemme - ikke fremme - boligbygging. Videre la vi frem fem strakstiltak Stortinget bør vedta som en del av boligmeldingen. Tiltak som vil kunne sette fart på boligbyggingen. Forslagene fra regjeringen oppleves som tannløse, men det er gledelig å se at saksordfører for saken har igangsatt en aktiv dialog med bransjen. Her bidrar både vi og våre medlemmer med direkte innspill i møter med komiteen. Jeg våger derfor å være forsiktig optimist.  

Vi må snakke om Sveits

For første gang er Norsk Eiendom, og vårt partnerfellesskap Bygg Arena Arendal, på hovedprogrammet til Arendalsuka. Vårt arbeid knyttet til privat norsk eierskap og eierbeskatningen, har fanget deres interesse og alle som er i Arendal inviteres til en prat om Sveits. Flere av våre medlemsbedrifter vil delta, og vi håper på en saklig og opplysende samtale med landets fremste finanspolitikere.

Finanspolitikken er fortsatt høyt prioritert i dialogen med de nasjonale politikerne. Mer penger til Husbanken og økt tilskudd til ENØK-tiltak, er vel og bra. Men hvis ikke eiendomsselskapene har likviditet til å dekke egenkapitalkravene i sine investeringer, blir det lite Enøk – eller bygging for den saks skyld. Dette er et budskap vi i dag står veldig alene om å forfekte. Leverandørene våre er opptatt av permitteringsregelverk, volum på offentlige prosjekter og at folk skal ha råd til å rehabilitere egne hjem. Men ordrebøkene til resten av verdikjeden fylles ikke opp gjennom disse tiltakene alene. Privat sektor står for ca 50 prosent av bestillingene til resten av verdikjeden i byggenæringen. Det er når dette leddet får rammebetingelser som gir rom for nye bestillinger og nye prosjekter, at jobbene i verdikjeden igjen kan sikres. Utfordringene i byggenæringen løses ikke ved å lappe på symptomene. Man må gå til rotårsaken som ligger i finanspolitikken for å få fart på bestillingene igjen. Her blir det klart for meg at uten Norsk Eiendoms tydelige stemme, så hadde få - om noen - adressert dette.    

Vi taler bransjens sak

Norsk Eiendom har gjennom sin historie som bransjeforening hatt tilknytning til ulike organisasjoner. Vi startet som en underavdeling i Huseiernes Landsforbund, som en ren næringsbyggforening. Så meldte vi oss først inn, og så ut igjen av NHO, før vi i 2014 igjen gikk inn i NHO og ble medlem i NHO Byggenæringen (tidl. BNL). Siden starten har vi utvidet våre arbeidsområder til også å omfatte boligbyggere og profesjonelle boligutleiere. Ifølge en undersøkelse vi fikk gjort i fjor, eier våre medlemmer ca. 80 prosent av den kontormassen som finnes på private hender i Norge, og de bygger flere boliger enn medlemmene i Boligprodusentenes forening. Det er mange som reagerer når jeg sier det siste, men den enkle forklaringen er at mens våre medlemmer bygger mange leiligheter i hvert prosjekt, så bygger boligprodusentene stort sett en og en bolig. På bakgrunn av dette, vil jeg påstå at det bare finnes én bransjeforening for eiendomsselskaper her til lands: Norsk Eiendom. Vi er eiendomsbransjens talerør.