Så enkelt er det imidlertid ikke. Som alle andre næringer er eiendomsutviklere avhengig av å kunne tjene mer på å bygge enn hva det koster. Og særlig kostnadssiden fremstår som et stort mysterium for både politikere, andre faggrupper og menigmann. Manglende innsikt gjør at det oppstår myter og feilslutninger om bransjen. Det kan føre til beslutninger som på lang sikt gjør det vanskelig å oppfylle samfunnsoppdraget.  

Fakta har makta  

Å gjøre noe med omdømme er ikke lett. Men gjennom formidling og synliggjøring kan vi bidra til å legge grunnlag for forslag som er basert på fakta fremfor følelser.  

Norsk Eiendom skal blant annet jobbe for at eiendomsbransjen blir mer synlig og profesjonell. Det betyr at vi skal få frem bransjen som en sentral ressurs i samfunnsutviklingen. Vi skal vise at vi er fremtidsrettet og tar samfunnsansvar. At vår profesjonalitet bunner i en kunnskapsbasert tilnærming i alt vi gjør, at vi er etterrettelige og ansvarlige.

Norsk Eiendom reiser derfor rundt til politikere og større utdanningsinstitusjoner for å forklare mekanismene bak utvikling og drift av eiendom. Vi foreslår tiltak politikere må gjøre for å fremelske en ønsket utvikling i kommunene, og hvilke hensyn de ulike faggruppene må ta – for at prosjektet både skal bli lønnsomt og tilføre samfunnet merverdi.

I dette ligger innføring i utforming og tolkning av reguleringsplan, overordnet forståelse for prisdannelser i eiendomsmarkedet, gjennomgang av alle kostnadselementene ved eiendomsutvikling, og gjennomgang av hvordan økonomiske rammebetingelser og kontraktbetingelser slår inn på utleiedrift for både bolig og næring.

Kan det bygges rimelige boliger?

I det politiske ordskiftet diskuteres boligpolitikken både dypt og bredt. Det mangler ikke på forslag til løsninger politikerne håper kan sikre egen bolig for flere sykepleiere og helsefagarbeidere. Likevel ser vi at forslagene ofte mangler grunnleggende innsikt i hva som påvirker byggekostnadene til boligene. De siste ukene har vi derfor hatt flere forelesninger om disse temaene, både for politikere og studenter i ulike fagdisipliner på universiteter og høyskoler. Etter at alle kostnadselementene fra materialer, utbyggingsavtaler, finanskostnader, risiko, tomt mv. er forklart, peker vi på hvilke bokser tilhørerne kan påvirke. Tiltakene de bør legge mer vekt på er blant annet:

• Revidering av leilighetsnormen (Oslo). Når byggekostnaden er høy, betyr hver kjøpt kvadratmeter mye. I de større byene er det stor underdekning av små leiligheter førstegangsetablerere har råd til. For å redusere politikernes uro for at små boliger blir spekulasjonsobjekter, bør det kunne stilles krav til at de små leilighetene inngår i borettslag.  
• Raskere og flere reguleringsprosesser. Selv om markedet er trått nå, trenger vi tomter som er ferdigregulerte og gryteklare når markedet bedres. Uten tilstrekkelig antall regulerte boliger, får vi en ny boligkrise når etterspørselen tar seg opp.
• Søk riktige kvaliteter på rett sted. Summen av kravene i teknisk forskrift, og nasjonale, regionale og lokale normer, regler og veiledere gir dyre bygg og boliger, men som ikke nødvendigvis gir god område- eller bokvalitet. Man må gjennomgå alle reglene og legge bort en del av normene dersom vi skal kunne bygge rimeligere og bedre for morgendagens samfunn.

Med denne enkle, men grunnleggende innføringen i hva byggekostnadene består av, håper vi å bidra til vedtak som ikke fordyrer prosjektene unødvendig mye.  

Vil profesjonelle drive med boligutleie?

De fleste politikere uttrykker støtte til boligkjøpsmodellene. Selv om disse i stor grad handler om å omgå boliglånsforskriften, vil modellene hjelpe husholdninger til å starte boligkarriere. Sammen med blant annet NBBL har vi nå holdt kurs i hvordan man som utvikler bør gå frem for å kunne tilby disse løsningene. At departement og Finanstilsynet også deltok var viktig for å sikre at de tar innover seg alt som må samvirke i ulike regelverk for at dette skal kunne skaleres.

Samtidig er utleiemarkedet i hardt vær. Omdømmet er frynsete og mytene mange. Behovet er økende, mens aktørene blir færre. Over 20 prosent av norske husholdninger bor i en leid bolig. Disse fortjener gode og stabile boforhold. Skal man få det trenger vi flere – ikke færre - store og profesjonelle boligutleiere. Om vi ikke skal gå på et utleie-krakk, må de økonomiske rammebetingelsene endres slik at flere aktører finner det attraktivt å investere i utleieboliger, og ikke selge seg ned.

Så mens politikerne denne vinteren har fått kurs i årsakssammenhenger og skattediskrimineringen boligutleiere utsettes for, har vi sammen med Senter for Eiendomsfag videreutviklet bransjeutdanningen for dem som fortsatt driver med profesjonell boligutleie. Utdanningen er et viktig bidrag for å øke profesjonalisering og utvikling av boligutleiemarkedet. Med dette har vi lagt til rette for at profesjonelle aktører både har utdanningstilbud og tilgang på gode veiledere og rapporter de kan bruke i egen drift. Så håper vi politikerne bidrar til at det blir mer attraktivt å velge boligutleie som næringsvei fremover.

Er vi urimelige utleiere?

De siste årene har det vært en del meningsutveksling mellom leietakersiden og utleiersiden i næringseiendom. Som forening har vi valgt å ha en inviterende dialog med leietakerorganisasjonene. Dette har gitt oss mulighet til å dele vårt syn på saken, og kanskje kunne korrigere noe av deres virkelighetsbeskrivelse. Det var nyttig både under pandemien og strømkrisen i fjor. Denne vinteren har vi derfor hatt flere foredrag hos leietakerorganisasjonene, hvor vi blant annet har gått igjennom mal for leie av handelslokaler i kjøpesentre og grønne leieavtaler. I diskusjonene med deltakerne ser vi at felles innsikt i partenes rammevilkår og roller bidrar til en mer konstruktiv dialog. Dette tjener begge parter.  

Er dere fornøyd?

Gradestokken viser at våren er i anmarsj. Det er tegn til lysere tider, både vær- og markedsmessig. Vår foredragsvirksomhet har høy fart nå i starten av året. Samtidig er det vår oppgave å balansere oppgavene slik at vi både driver med medlemsservice, bransjeutvikling og næringspolitisk arbeid for å fremme bransjens interesser. For å vite mer sikkert om våre interne prioriteringer treffer medlemmenes behov, bruker vi medlemsundersøkelsen som temperaturmåler på vårt arbeid. Undersøkelsen ble sendt til bedriftens kontaktperson for medlemskapet i forrige uke - med svarfrist 22. mars. Jeg håper dere tar dere tid til å svare på spørsmålene. Funnene danner et viktig grunnlag for vårt arbeid med å fremme bransjens interesser og egenutvikling til det beste for samfunnet.

Tone Tellevik Dahl, 13. mars 2024

‍